Underlagstrøk – grunnlaget

Du får bedre heftevne og dekning hvis du først påfører et underlagstrøk eller grunning. Den har spesielle egenskaper som skiller seg fra toppstrøket, og er svært viktig for et godt resultat. Og særlig reduserer grunningen absorpsjon fra underlaget og gir dermed bedre heftevne. Grunningen forhindrer også skitt trekker opp til toppstrøket. På metallflater bør du bruke et spesielt underlagstrøk eller rustbestandig grunning.

Skal du male en vegg, ubehandlet murverk eller betong tett etterfulgt av et toppstrøk, absorberes mye av malingen av veggen. Det skyldes at veggen er porøs. Det ferdige resultatet blir ikke særlig pent, for det vil ikke være nok dekning og det vil være overlappinger etter malerullen. Det er best å starte med grunning. Du kan også bruke en grunning til gipsarbeid, gipsplater og murarbeid. Grunningen forhindrer dessuten at det settes flekker etter nikotin, stekefett, overfladisk søl, vannsøl og merker etter barnas tusjer på veggen. Du vil ikke se noen av disse uønskede merkene hvis du grunner først.

Alkydmaling eller syntetisk maling kan brukes både inne og ute, det inneholder i utgangspunktet 40–50 % terpentin og kan tynnes ut med terpentin. Det hefter ikke på akrylmaling, og fås i både silkematt og glanset finish. Alkydmaling kan overmales etter 16 timer.
Profesjonelle malere bruker ofte alkydmaling for å oppnå et godt sluttresultat. De nest siste strøket males ofte med en blanding av 50 % underlagstrøk og 50 % toppstrøk. Silkematt maling har mindre glans. Rengjør utstyret med terpentin etter bruk.

Falming
Alkydharpiks brukes i denne typen maling, og det vil med tiden falme. Den inneholder en type bindemiddel som misfarges av UV-stråler eller mangel på lys. Det kan du se ved at den får mørkere og lysere sider, slik som på møbler og inni skap og dørkarmer. Maling med høyt faststoffinnhold inneholder svært mange pigmenter, og dette gir malingen en kraftigere struktur og god dekkevne.

Akrylmaling brukes mest innendørs, og er mindre egnet til utendørs bruk. Den holder i ca. 4 år. Denne typen maling er basert på 5–10 % terpentin, og kan tynnes ut med vann. Den har ganske god heftevne på alkydmaling, og kan påføres med en spesiell pensel eller rull. Malingen er tørr etter 6–8 timer, og kan overmales med tynne strøk. Akrylmaling fås i silkematt og vanlig glanset finish (ikke ordentlig høyglans, slik som alkydmaling).

Akrylmaling har den fordelen at den kan blandes med vann. Den lukter ikke av løsemidler, den tørker raskt og den falmer ikke. Du må imidlertid kunne jobbe raskt og nøyaktig: Når du først har påført et strøk med akrylmaling, kan du ikke røre det etterpå (du kan altså ikke «jevne det ut» når du er ferdig!). Du kan kun påføre akrylmaling ved temperaturer mellom 8 °C og 25 °C. Du kan rengjøre utstyret etter bruk med varmt vann og vaskemiddel.

Akrylmaling kan påføres over alkydmaling etter at du har pusset underlaget grundig med sandpapir. Men dette gjelder ikke andre veien! Så hvis du har brukt akrylmaling, må du fortsette å bruke akrylmaling videre. Og hvis du vil gå tilbake til å bruke terpentinbasert alkydmaling, må du først fjerne hele strøket med akrylmaling. I de fleste tilfeller må du skrape det vekk for hånd eller brenne det vekk, og i verste fall må du bruke malingfjerner.

Lateksmaling fikk navnet sitt i 1940-årene, og er maling som inneholder en emulsjonskomponent av naturlig lateks (flytende gummi). Lateks var opprinnelig et naturlig produkt fra brasilianske gummitrær (hevea brasiliensis). Ekte gummi lages av sevjen fra gummitreet. I dag brukes ikke lenger slik naturlig lateks i lateksmaling. Nå bruker malingprodusentene syntetisk polymer til akryl- og vinylmaling. Dagens «lateksmaling» har en helt annen kjemisk sammensetning og andre egenskaper enn tradisjonell lateksgummi. «Lateksmaling» er altså egentlig ikke det riktige navnet på vannbasert maling, som faktisk er basert på akrylmaling.

Klarlakk: Denne lakken gir overflaten en farget glans samtidig som treverket fremdeles er synlig og treverket kan puste.
Dekklakk: Denne lakken dekker til overflaten slik at trestrukturen ikke lenger er synlig og overflaten er beskyttet. I tillegg til klarlakk fås lakken også i flere ulike farger. Den kan også blandes i blandemaskin. Klarlakk fås også med glans av spesifikke tresorter, slik som teak, pterocarpus og shorea (meranti). Dermed kan du gi treverket et flottere utseende samtidig som du beskytter det. Klarlakk kan påføres som første strøk, men da bør den tynnes ut etter 10 % uttynning. Puss lett med sandpapir mellom strøkene.

Transparente malinger og klarlakk tåler ikke så godt ultrafiolett lys (UV-stråler). Det er nok beskyttelse i overflaten, men under dette beskyttende strøket kan treverket bli utsatt for råte, selv om dette i praksis vil være svært synlig. Denne malingen fås i både akryl og alkyd. Lakk til parkettgulv eller trapper er det mest varige alternativet for gjennomsiktige belegg til tregulv og trapper.

Blandemaskiner er blitt en viktig del av utstyret i spesialforretninger. Blandemaskiner bruker en rekke basisfarger sammen med pigmenter. Blanding av basisfargene og mengden pigmenter som trengs for å lage ønsket farge styres av en datamaskin. Dermed kan malingfargen bestilles om igjen senere hvis det er behov for det. Det er mulig å lage så å si alle farger, og de kan fargekoordineres slik at de passer perfekt sammen. Du kan også vise til produsentens standard fargeprøver eller det internasjonale fargesystemet RAL.

Løsemidler brukes til å løse opp og tynne ut malinger og lakk. De brukes fremdeles i stor grad i malinger til treoverflater. De fordamper lett, og kan ha skadelige innvirkninger på helse og miljø. Vanlige løsemidler er terpentin, alkohol, aceton, white-spirit og tynner. Vann er det mest brukte «løsemidlet» til akrylmaling.

Før du påfører et nytt malingstrøk, må du vite hva slags type maling som er brukt. Hvis du bruker samme type maling, så holder det å pusse over med sandpapir og deretter sparkle hull og andre ujevnheter. Hvis du ønsker å få frem det opprinnelige treverket eller du vil overmale akrylmaling med et nytt strøk med alkydmaling, finnes det ingen annen utvei enn å fjerne all gammel maling med en brenner, varmluftpistol eller malingfjerner.

En varmluftpistol er et nyttig verktøy når du vil fjerne gamle malingstrøk. Varmen gjør at den gamle malingen blir myk og forholdsvis enkelt lar seg fjerne med malingskrape. Pass på så du ikke puster inn den varme malingdampen, og at du ikke svir overflaten til treverket. Multi-Stripper med påmontert rengjøringsskive er et godt alternativ hvis du skal fjerne flere tykke lag med gammel maling.

Synes du det er litt vanskelig å bruke en varmluftpistol, kan du like gjerne bruke malingfjerner. Det er svært effektivt på syntetisk maling, men det fungerer ikke like bra på akrylmaling. Malingfjerner kan fjerne flere strøk om gangen bare du lar den virke lenge nok. Du bør bruke ansiktsmaske og vernebriller. Fjern det gamle malingstrøket før det stivner.
Vær forsiktig! Hvis du får små dråper med malingfjerner på klærne, må du passe på så de ikke kommer i kontakt med huden. Hvis det skjer, skal du avslutte arbeidet og skylle klærne godt i rikelig med rent vann. Når du har fjernet det gamle malingstrøket, skal du vaske underlaget grundig med vann og la det tørke helt før du påfører det nye strøket. Pass på at det luftes godt ut der du jobber, og la ikke barn få adgang til arbeidsområdet.

Områder med skader, hull, sprekker og andre ujevnheter må repareres med sparkel (om nødvendig elastisk sparkel). Sprekker må åpnes og gjøres større – ellers får du ikke brukt nok sparkel til at massen vil feste, og sprekkene vil snart komme tilbake. Puss lett med sandpapir når det har tørket. Hvis du har ubehandlet treverk, sparkler du alle sprekker og hull med tresparkel i samme farge.

Bruk overmalbar fugemasse av akryl til å sparkle ujevnheter mellom veggen og vinduskarmen. Bruk ikke fugemasse av silikon for da vil ikke malingen hefte. Vent til den er tørket før du pusser den forsiktig glatt med sandpapir. Bruk om nødvendig grunning for å være sikker på at det dekker helt. Rengjør passasjer med ammoniakk hvis det er skittent eller fettete der, særlig på kjøkken eller baderom. Bruk en fuktig klut til å fjerne støv over dører og vinduskarmer og i døråpningen. Hvis du bruker fugemasse på baderom eller andre våtrom, bør du velge en mugghemmende fugemasse. Da unngå du den velkjente svarte muggsoppen.

Vil du bruke maskeringstape, bør du velge en ordentlig malertape, som vanligvis er blå eller grønn. Fest den med korte, overlappende remser, og trykk den godt fast for å være sikker på at den sitter i kantene. Det beste er å fjerne tapen rett etter at du har malt. Gjør det helst før malingen er helt tørket, for da unngår du at malingkanten smuldrer opp. Hvis malingen er tørket, drar du maskeringstapen forsiktig løs fra underlaget i en vinkel på 30°–45°. Hvis noe av tapen blir sittende fast, løsner du den forsiktig fra den malte siden med en skarp hobbykniv.

Her er andre eksempler på ulike typer maling:

•    Spesiell veggmaling til våtrom
Forhindrer særlig muggsopp på enkle mursteinsvegger.

•    Magnetmaling
Denne malingen inneholder metallpartikler, og du kan feste magneter til underlaget med notater og huskelapper.

•    Tavlemaling
Du kan skrive og tegne på tavlen med kritt.

•    Selvlysende maling
Absorberer lys og sender det ut igjen i mørket. Den selvlysende effekten forsvinner etter en stund, men den kommer tilbake når overflaten utsettes for lys.

•    Spraymaling
Maling på boks både fyller ut, dekker og hefter svært godt. Den kan brukes til både behandlede og ubehandlede flater av treverk, metall, aluminium, glass, stein og ulike typer plast. Praktisk på vanskelig tilgjengelige steder.